Enhver introduksjon er egentlig overflødig. Enten det er VG eller Dagbladet, rap-fans eller svigermødre, festivalgjengere eller Securtiasvakter – alle kjenner til OnklP. Alle har en mening. Alle kjenner en som kjenner en som kjenner ham.

Fra et par års nachspiel på 15m2 på Anker hotel, rett til Spellemann og tilbake til legevakta igjen. Periodevis norsk musikklivs enfant terrible. Periodevis briljant. Periodevis tilsynelatende uten styring eller selvkontroll. Noen klappet da han var på toppen. Flere frydet seg da han var nærmere bunn.

En offentlig inkasso, en offentlig åpenhet rundt… vel, alt, og en minst like offentlig gjenreising som artist senere så er vi alle blitt noen år eldre. Og vi kan vel alle være enige om at det har gått mye bedre enn det hadde behøvd å gjøre.

Mine damer og herrer – dette er Pål Tøien.